Disse putetrekkene var en sånn idé som bare måtte prøves med en eneste gang. I skammekroken med alle andre prosjekter. Det garnet som ble inspirasjonen til det hele er selvfølgelig ikke det putetrekket som ble ferdig først (det kan beskues i forrige post). Mest fordi jeg tydeligvis ikke kan å måle. Uansett, dette putetrekket er et gjenbrukt dynetrekk med fint mønster i fine brun- og gultoner som har fått 16 pent sammenheklede bestemorruter på den ene siden. Det var i utgangspunktet et resteprosjekt etter et par sokker, men endte selvfølgelig med at jeg måtte kjøpe mer garn. Min evne til å beregne nødvendig garnmengde i hekleprosjekter er ikke akkurat helt der.
Det er en del arbeid med disse putetrekkene, men jeg synes helt klart det er verdt det (og håper at noen andre også er enige). Det gulbrune er det eneste som er ferdig i skrivende stund, men plutselig kommer et i ferskentoner og også et kremfarget et. Jeg har garn og stoff til enda flere, men jeg kjenner på heklealbuen at jeg kanskje bør ta en pause. Særlig hvis denne masteroppgaven skal bli noe av.
Dagens kø fremfor symaskina. To puter som er ferdig heklet, blokket og klippet, og som kun mangler noen rettsømmer. Og ørten små sømmer for hånd, men de snakker vi ikke om akkurat nå. De er resultatet av noe jeg bare måtte prøve, og skal begge ende opp i eplabutikken. Jeg prøver å mene at det er grenser for hvor mye heklet man kan ha i sitt hjem. Skal jeg ha noen flere garnbaserte puter nå så blir det noe strikket. Med fletter. Men uansett, jeg tror det blir fint!
Nummer to i kø er et halvsirkelskjørt som kun mangler knapper og knapphull, i tillegg til litt oppfliing av trådender. Det er resultatet av at en pent brukt damaskgardin har fått nytt liv, og er i størrelse XS. Plutselig i butikken.
Som vanlig på denne tiden av året så er problemet å få tatt bilder i dagslys. Enten blir det hjemmekontor en dag denne uka eller så blir det ikke noen bilder før neste helg. Gleder meg til utpå våren.
Jeg pleier som regel ikke å ha ork til å være med på sånne bloggiborter, men hallo, med premiene til Studio så hadde jeg jo ikke noe valg. Har du sett finere gulfarge. For å ikke overdrive helt så har jeg nøyd meg med fire lodd. Hordan du kan være med kan du lese her.
Jul og sånt er overstått og de gavene jeg har bevis på kan dermed presenteres på bloggen. Årets familiejulegaver ble hjemmelaget kalender med diverse bilder jeg har tatt de siste årene. Jeg var ferrnøgd og det var mottakerne også, score!
Noen av bildene som ble med og noen av dem som ikke gjorde det følger under.
Fra blant annet Riga, Corrour, Edinburgh, Kvikne, Hitra, Glenfinnan, Loch Ossian, Kilchurn Castle og tilfeldig skotsk høyland. Moralen er forøvrig å alltid sørge for at de fine bildene er lagret i full oppløsning på et lettgjenfinnelig sted. Det var opptil flere tilløp til hjerneslag underveis i kalenderproduksjonen.
Jeg er iferd med å gjøre ferdig det som forhåpentligvis er mitt siste prosjekt før masteroppgaven, og fram til jeg får tid til å blogge igjen så får dere litt pausefisk. Kjenner jeg får skikkelig lyst til å kjøpe meg en stor pose perler og lage en hel installasjon tilegnet min barndomshelt.
Eller kanskje begynne med korssting.
Til våren skal 20 års skolegang være ferdig, og her jeg sitter med en uferdig artikkel og uten adventsstake eller noe med lys i til å henge i vinduet så synes jeg at det ikke er et sekund for tidlig. Jeg gleder meg veldig til at tida før jul blir å pusle med julegaver, ikke siste-liten-panikk på skolefronten. Ideelt sett så kunne jeg laget gaver ved hjelp av ressursene som er tilgjengelige på nettopp skolefronten, men sånt kommer man jo ikke på i tide. Sorry familien, det blir ikke spesiallagde lysestaker i Corian til jul i år heller.
Neste jul så sitter jeg vel her og savner den søte studietid. Bare vent.
All I want for Christmas is some time off.
Å Janome 6 mm faldefot. Du er ikke den enkleste å ha med å gjøre, men jeg er ganske glad i deg for det, og det er ganske fint at du fant veien helt hit fra eBay.
Fremtidens settefiskanlegg
Det har vært ganske stille her hele semesteret og kommer nok sannsynligvis til å fortsette med det fram til minst 11. juni, hvor masteroppgaven leveres, og kanskje også helt til den 19, hvor den presenteres. Jeg er på god vei inn innspurtsfasen, hvor fem års studier skal bre ut sine vinger og sveve over oppgavens landskap, og forhåpentligvis samle sammen alle de ca tusen løse trådene.